Når følelsene blir vanskelige

Mange strever med vanskelige følelser som oppleves sterke og overveldende. Når følelsene blir intense, er det naturlig å forsøke å unngå dem, kontrollere dem eller få dem til å forsvinne. Slike strategier kan gi en opplevelse av lettelse der og da. Samtidig kan de, om det blir et mønster, bidra til at problemene vedvarer. 

Hvorfor blir følelser noen ganger så vanskelige?

Følelser som angst, tristhet, skam, sinne eller skyld kan være ubehagelige i seg selv. Det som ofte gjør dem enda vanskeligere, er reaksjonene som kommer rundt dem. 

Vi blir ikke bare redde, triste eller sinte. Vi kan også bli redde for selve følelsen. Kanskje tenker vi at den vil ta over, at den aldri vil gå over, eller at vi slutter å fungere om en slipper den til. Andre ganger blir vi kritiske til oss selv og tenker at vi burde håndtert det bedre, at vi er svake, eller at det er noe galt med oss fordi vi reagerer slik. Vi kan også kjenne på skyld og tenke at de ikke har noen grunn til å føle det slik, og at andre har det verre. 

Det kan også være vanskelig å forholde seg til følelser vi ikke forstår. Dersom vi ikke klarer å kjenne dem igjen eller se hva de handler om, kan de oppleves som uforståelige eller kaotiske. Når flere følelser oppstår samtidig, kan de oppleves mest som uro eller et indre kaos. 

Hvordan vi reagerer på følelsene våre påvirkes blant annet av tidligere erfaringer. Dersom følelsene våre gjentatte ganger har blitt møtt med kritikk, avvisning eller manglende forståelse, eller vi har lært at det ikke er rom for dem, er det ikke rart at de etter hvert kan oppleves som noe en blir redd for eller skammer seg over. 

Hvordan forsøker vi å håndtere vanskelige følelser?

Måtene vi forsøker å håndtere vanskelige følelser på, kan se svært forskjellige ut. Mange ulike strategier kan ha det samme formålet: å redusere, kontrollere eller komme bort fra det som er vanskelig. Derfor handler det ofte mindre om hva vi gjør, og mer om hvorfor vi gjør det. 

Noen begynner å unngå situasjoner de vet eller tror vil vekke bestemte følelser. Vi lar kanskje være å  søke på en jobb vi egentlig ønsker, sier ikke det vi mener, trekker oss fra sosiale situasjoner, eller unngår å gå inn i en relasjon eller ut av en relasjon. Det kan handle om å slippe følelsen av angst, skam, avvisning eller sårbarhet. 

Andre forsøker å skape avstand til følelsene ved å holde seg opptatt eller distrahere seg. Vi fyller dagene med arbeid, trening, gjøremål, serier, sosiale medier, eller andre aktiviteter som gjør at det blir mindre rom for å kjenne etter. Strategiene kan gi et pusterom, og det er lett å forstå hvorfor de blir fristende når følelsene kjennes sterke. 

Noen forsøker å få kontroll gjennom tankene. Vi grubler, bekymrer oss, analyserer, går gjennom situasjoner om og om igjen eller leter etter det riktige svaret. Håpet er ofte av vi skal forstå nok til at følelsen forsvinner, eller finne en løsning som gjør at vi slipper å kjenne på usikkerheten. 

Andre forsøker å beskytte seg gjennom måten de er sammen med andre på. Vi sier ja når vi egentlig mener nei, setter andres behov foran våre egne, skjuler hvordan vi har det eller unngår konflikter. På kort sikt kan det redusere skyldfølelse, skam eller frykt for avvisning. 

Strategiene kan se svært forskjellige ut, men de har ofte en ting til felles: De hjelper oss å håndtere noe som kjennes vanskelig ut her og nå. Nettopp derfor kan de være så lette å gjenta. 

Når blir strategiene et problem?

De fleste av oss bruker slike strategier av og til, og det er sjelden et problem i seg selv. Utfordringen oppstår når de blir den viktigste måten vi håndterer vanskelige følelser på.

Det som i utgangspunktet var en måte å beskytte oss på, kan etter hvert begynne å styre valgene våre. Vi utsetter ting vi gruer oss til, sier ja når vi egentlig mener nei, grubler og prøver å finne det riktige svaret, eller venter med å handle til vi føler oss sikre nok eller gode nok. Etter hvert kan vi la være å gjøre ting som egentlig er viktige for oss, fordi de vekker ubehagelige følelser. På kort sikt kan det gi en opplevelse av lettelse. Over tid kan det føre til at livet gradvis blir mindre.

Samtidig løser ikke strategiene alltid det vi håpet de skulle løse. Hvis vi trekker oss unna andre for å slippe angst eller frykt for avvisning, kan vi ende opp med å føle oss enda mer alene. Hvis vi alltid sier ja for å unngå skyldfølelse, kan vi etter hvert bli usikre på hva vi selv trenger eller ønsker. Og hvis vi grubler for å bli mer sikker, opplever mange at de bare blir enda mer i tvil.

Etter hvert kan det også bli mer å streve med. Vi kan kjenne oss mer ensomme, mer fastlåste eller miste troen på at vi kan få det annerledes. Da er det lett å prøve å håndtere også disse opplevelsene på samme måte. Gradvis kan mer og mer av hverdagen komme til å handle om å håndtere det som kjennes vanskelig.

Det som vekker vanskelige følelser i oss, er ofte også det som betyr mest for oss. Det kan være nære relasjoner, å prøve noe nytt, være sårbar eller stå opp for seg selv. Når stadig flere valg handler om å unngå det som kjennes vanskelig, kan vi gradvis bevege oss bort fra det livet vi egentlig ønsker å leve.

Hvordan arbeider jeg med vanskelige følelser i terapi?

Mange kommer til terapi med et ønske om å få mindre angst, mindre skam, mindre uro eller færre vanskelige tanker. Det er lett å forstå. Samtidig oppdager mange etter hvert at målet ikke først og fremst er å bli kvitt de vanskelige følelsene, men å utvikle en annen måte å forholde seg til dem på.

En viktig del av terapien handler om å bli bedre kjent med følelsene. Vi utforsker når de oppstår, hva de handler om og hva de forsøker å fortelle oss. Ofte oppleves følelsene mindre overveldende når de gir mer mening og vi klarer å se dem i sammenheng med situasjonen vi står i, erfaringene våre og det som er viktig for oss.

En annen del av terapien handler om å øve på å gi følelsene litt mer plass, uten at de trenger å ta styringen. Når følelsene blir sterke, blir det ofte vanskeligere å tenke nyansert. Perspektivet snevres inn, og impulsen til å unngå, trekke seg unna eller få kontroll kan bli sterk. I terapi øver vi på å kunne kjenne følelsene samtidig som vi beholder evnen til å reflektere og velge hvordan vi ønsker å handle.

Det innebærer også å øve på nye handlinger. For noen kan det være å si nei når de egentlig mener nei. For andre kan det være å åpne seg for noen, sette grenser, eller gå inn i situasjoner de tidligere har unngått. Endring handler ikke bare om å forstå følelsene på en ny måte, men også om å gjøre seg nye erfaringer med dem.

Slik endring skjer sjelden over natten. Den utvikles gradvis gjennom nye erfaringer, både i og utenfor terapirommet. Etter hvert opplever mange at de får et annet forhold til de vanskelige følelsene sine. De blir lettere å kjenne igjen, lettere å forstå og lettere å gi plass til. Det gir ofte et større handlingsrom. Vi kan la oss informere av følelsene våre, uten at de trenger å bestemme handlingene våre.