Når tankene tar mye plass

Noen tanker forsvinner nesten like raskt som de dukker opp. Andre kan bli med oss resten av dagen. Vi blir sittende og gruble over noe som har skjedd, bekymre oss for hva som kan skje, eller gå gjennom en situasjon om og om igjen i håp om å forstå den bedre.

Ofte begynner det med en tanke som kjennes viktig å finne ut av. Hva om noe går galt? Gjorde jeg noe feil? Hvorfor sa hun det på den måten? Før vi vet ordet av det, har vi blitt dratt inn i tankene og bruker mye tid og oppmerksomhet på å forsøke å finne svar.

Det er ikke nødvendigvis tankene i seg selv som skaper problemer. Vanskeligheten oppstår ofte når vi blir sittende fast i dem, bruker mye tid og oppmerksomhet på dem, eller begynner å la dem styre hva vi gjør.

Hvordan blir vi fanget av tankene våre?

Hva vi blir sittende og tenke på, kan variere mye. Kanskje går vi gjennom en samtale og lurer på om vi sa noe feil. Eller vi forsøker å forstå hva noen egentlig mente med noe de sa eller gjorde. Andre ganger går tankene bakover: Hvorfor gjorde jeg det? Hvorfor skjedde dette med meg? Vi kan også bli opptatt av det som ligger foran oss og tenke på alt som kan gå galt.

Ofte er det ikke vanskelig å forstå hvorfor akkurat disse tankene fanger oss. Hva om det faktisk går galt? Tenk om jeg har oversett noe viktig? Er hun irritert på meg? Tenk om jeg gjør en feil? Når en tanke oppleves viktig, kan det være vanskelig å la den passere. Vi blir opptatt av den og begynner å engasjere oss i den.

Innholdet i tankene kan være svært forskjellig, men prosessen kan ligne. Vi kan kverne på det samme lenge, gå tilbake til noe som allerede har skjedd eller stadig bli dratt tilbake til noe vi bekymrer oss for. Selv når vi prøver å rette oppmerksomheten mot andre ting, kan tankene fortsette å dukke opp og trekke oss inn igjen.

Hvorfor fortsetter vi å tenke når det ikke hjelper?

Evnen til å tenke gjennom problemer er nyttig. Vi bruker den til å forstå det som skjer, lære av erfaringer og forberede oss på det som ligger foran oss. Derfor er det også naturlig at vi begynner å tenke mer når noe oppleves viktig, vanskelig eller usikkert.

Når vi grubler eller bekymrer oss, forsøker vi ofte å oppnå noe. Vi prøver kanskje å forstå hvorfor noe skjedde, bli sikrere på hva vi skal gjøre, unngå å gjøre feil eller forberede oss på det som kan gå galt. Hvis vi bare tenker grundig nok gjennom alle mulighetene, kan det føles som om vi blir bedre rustet til å håndtere det som kommer. Og når vi bruker mye tid på et problem, kan selve tenkingen gi en opplevelse av at vi gjør noe med det.

For noen kan all tenkingen også skape en viss avstand til det som kjennes vanskelig. Når vi er opptatt med å analysere, forstå eller finne løsninger, kan det bli mindre rom for å kjenne etter hva situasjonen vekker i oss. Dette er ikke nødvendigvis noe vi gjør bevisst, men kan være en av grunnene til at det er lett å fortsette å tenke.

Problemet er at ikke alt lar seg løse ved å tenke mer. Vi kan ikke alltid vite sikkert hva et annet menneske tenker, forstå fullt ut hvorfor noe skjedde eller forberede oss på alle ting som kan gå galt. Likevel kan nettopp usikkerheten gjøre det fristende å fortsette å lete etter svar.

Når blir tenkingen et problem?

Utfordringen oppstår når vi blir sittende fast i tankene og de begynner å ta stadig mer av tiden og oppmerksomheten vår. Vi er kanskje sammen med familien, men fortsetter å tenke på noe som skjedde på jobb. Når mye av oppmerksomheten er et annet sted, kan det bli vanskeligere å være til stede i det vi holder på med og sammen med menneskene rundt oss.

Når vi blir fanget i en tanke, kan den fungere som et filter for hvordan vi oppfatter det som skjer rundt oss. Hvis vi går inn i et rom med en tanke om at de andre ikke liker oss, kan vi bli særlig oppmerksomme på tegn på avvisning. Kanskje blir vi også stillere eller trekker oss tilbake. Da kan tanken påvirke både hva vi legger merke til og hvordan vi handler i situasjonen.

Andre ganger bruker vi mye tid på å forsøke å få tankene bort. Vi argumenterer kanskje mot dem, forsøker å skyve dem vekk eller distraherer oss ved å holde oss opptatt. Når dette tar mye plass, kan stadig mer av hverdagen komme til å handle om å håndtere tankene. For noen blir også selve tankekverningen noe de begynner å bekymre seg for: Hvorfor klarer jeg ikke å slutte å tenke? Hva om dette bare fortsetter? Dermed får vi enda flere ting å bekymre oss for.

Hvordan arbeider jeg med tanker i terapi?

Mange kommer til terapi med et ønske om å tenke mindre, få færre bekymringer eller bli kvitt bestemte tanker. Det er lett å forstå, særlig når tankene tar mye plass. Samtidig har vi begrenset kontroll over hvilke tanker som dukker opp. I terapi handler det derfor ofte mindre om å få tankene til å forsvinne, og mer om å utvikle en annen måte å forholde seg til dem på.

En viktig del av arbeidet kan være å legge bedre merke til hva som skjer når en tanke dukker opp. Noen tanker passerer av seg selv, mens andre trekker oss inn. Vi begynner kanskje å gruble, lete etter svar, argumentere med tanken eller endre det vi gjør. Når vi blir bedre til å oppdage dette mens det skjer, blir det også lettere å stoppe opp før vi automatisk følger tanken videre.

Det innebærer også å øve på å la tanker være der uten at vi trenger å finne ut av dem eller få dem bort. En tanke kan kjennes overbevisende og vekke sterke reaksjoner uten at vi trenger å behandle den som noe vi må handle på. Etter hvert kan det bli lettere å legge merke til tanken, samtidig som vi beholder oppmerksomheten på situasjonen vi står i og kan velge hva vi ønsker å gjøre.

Noen ganger kan mye tenking også skape avstand til det vi kjenner. Vi forsøker kanskje å forstå oss frem til hvorfor vi har det slik, eller blir værende i hodet når noe er vanskelig å kjenne på. Andre ganger prøver vi å skyve bort tanker nettopp fordi de vekker uro, skam, tristhet eller andre følelser vi helst vil slippe. Da kan terapien også handle om å utforske hva tankene vekker i oss, og gradvis bli bedre i stand til å være med det som kjennes vanskelig uten å måtte tenke eller distrahere oss bort fra det.